Snill

Snill er en bildebok skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus, utgitt i 2002 av Cappelen Damm.

Boken handler om lille Lussi.  Hun er en liten pliktoppfyllende frøken som gjør alt hun skal til en hver tid. Hun er så stille og beskjeden at hun en dag forsvinner inn i veggen og ingen merker at hun er borte. Ikke mamma og pappa engang.

Etter hvert begynner alle å lete etter henne men uten hell. Lussi var like stille som vanlig for hun er ikke vant til å si noe.

 Hun klarer etterhvert å skrike høyt og blir tilslutt til en hammer. Hun slår seg ut av veggen og roper «Nå er det nok!».  På denne måten bryter Lussi stillheten. Det kommer flere snille jenter ut av veggen og det er Lussi som har reddet dem. 

Barne- og ungdomslitteratur

Barne- og ungdomslitteratur er et sentralt tema for oss dette semesteret. Vi har i løpet av året måttet lese en rekke bøker som både er realistiske- og fantastiske fortellinger. Realistiske fortellinger fremstiller verden som den virkelig er. Det skjer ikke noe overnaturlig og skildringene er ofte fra barns hverdag og oppvekst (Mjør m/fl., 2006:100). Lillebror og Knerten, Mormor og de åtte ungene og Parvana er alle eksempler på realistiske fortellinger. Innen for den realistiske boktypen finner man tre hovedgrupper. Den episodiske hverdagsfortellingen, den psykologiske barneromanen og den problemorienterte barnefortellingen. I den episodiske hverdagsfortellingen er det en eller flere personer som står i sentrum og hendelsene har tiden som et sammenbindende element (Mjør m/fl., 2006:101). I den psykologiske barneromanen finner man flere skildringer av den indre spenningen i forhold til den ytre.  I den problemorienterte barnefortellingen har forfatteren fokus på en side, et problem eller en handling i et barns liv. Fantastisk litteratur er den andre typen fortelling. Disse fortellingene er i strid med det sannsynlige og innholdet bryter med det som er normalt. Handlingen kan enten forgå i en annen verden eller så kan elementer fra den overnaturlige verdenen overføres til den realistiske.

Barnelitteraturen er ganske lik voksenlitteraturen, men det finnes noen særtrekk med tanke på at det er rettet mot barn. Redundans, adaptasjon og den doble stemmen er eksempler på disse særtrekkene. Redundans er et mye brukt begrep og med det menes at forfatteren tydeliggjør spesielle trekk i teksten. Det blir gitt mer informasjon enn det som er nødvendig. Gummi Tarzan er et godt eksempel på nettopp dette. Adaptasjon betyr tilpasning. Da tilpasser forfatteren tekstens form og innhold til leserens språk og verden (Mjør m/fl., 2006:28). Mange barnebøker er i dag skrevet på den måten at både barn og voksne kan finne det interessant å lese disse bøkene. Dette fenomenet kalles den doble stemmen og er en populær trend blant dagens forfattere. Ved å skrive på denne måten kan barn og voksne lese den samme fortellingen og oppfatte ulike ting. Kurt og Sommerengel er eksempler på bøker med all- alder- litteratur.

Kildeliste:

Mjør, I., Birkeland, T. og Risa, G (2006): Barnelitteratur: sjangrar og tekstypar. Cappelen Akademisk forlag

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Den siste uken i praksis har vi valgt å fokusere på hvordan læreren tilrettelegger for læring. Dette er en av lærerens viktigste oppgaver og det finnes mange ulike måter å gjøre det på. For å kunne svare på dette har jeg valgt å se på organiseringen av klasserommet. Jeg skal gå nærmere inn på klasserommets fysiske utforming og tilgangen til materiell.

Bergkastet m/fl. har satt opp tre prinsipper som de mener viktige med tanke på organisering av klasserommet. Det første punktet er at læreren må kunne ha øyekontakt med alle elvene når det er felles undervisning eller når det blir gitt en beskjed. Punkt nummer to er at læreren må kunne nå frem til alle elevene på en rolig og effektiv måte. Det siste punktet er at elevene må kunne bevege seg for å gjøre nødvendige ærend i klasserommet uten at det oppstår store forstyrrelser og «køer».

Når man skal ”møblere” et klasserom er det viktig at læreren kan se hver enkelt elev.  Ved hjelp av øyekontakt kan læreren få elevenes oppmerksomhet. For å få til dette er det vesentlig hvordan man plasserer elevene. Berkastet m/fl. anbefaler å plassere elevene i et fiskebensmønster. Denne plasseringen har flere fordeler. Læreren får lett øyekontakt med elevene og det er ingen som sitter gjemt bak andre. I det klasserommet vi var i praksis satt elevene seks og seks på rekker. Jeg synes ikke det var en god løsning fordi det var vanskelig å få blikkontakt med alle elevene og det ble fort mye småsnakk.

Det er viktig at læreren kan forflytte seg raskt og enkelt rundt i klasserommet. Det er også viktig at læreren står foran pulten når elevene trenger hjelp og forklaringer. Da kan man ha øyekontakt med eleven og være sikker på eleven følger med under forklaringen.

Som jeg nevnte over satt elvene på rekker. Dette fungerte veldig bra i denne klassen. De hadde et stort klasserom så det var god plass mellom rekkene. Det var god plass til å bevege seg rundt i klasserommet.

Plassering av felles materiell kan også være med på å fremme læring. Det er viktig at utstyret står slik at elevene selv kan gå å hente det de trenger. Da trenger de ikke spørre læreren og de kan selv styre sin egen arbeidsprosess. Jobber elevene for eksempel med matematikk og trenger konkretiseringsmateriell kan de selv hente det de trenger. Eleven blir motiverte for læring når de får ansvar og ikke hele tiden styres av læreren.

Hvordan tenker du at læreren kan tilrettelegge for læring?

Litteraturliste: 

- Bergkastet m/fl. 2009 Elevenes læringsmiljø –lærerens muligheter Universitetsforlaget.

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Tiden flyr og uke tre i praksis er over. Denne uken har vi valgt å fokusere på hvilke strategier en lærer kan bruke for å skape et godt læringsmiljø.

For å bygge et godt læringsmiljø er det viktig å opparbeide gode relasjoner til elevene. Dette er med på å skape et trygt og forutsigbart læringsmiljø og gir alle elever like muligheter til å utvikle sine egne evner og talenter.

Kameratvurdering kan være med på å stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Da kan hver enkelt elev yte sitt beste og reflektere over egen og medelevers læring. Elevene får trenings i gi og få respons samt at de får muntlig trening på å ordlegge seg.

Ulike undervisningsstrategier kan også være med på å fremme læringsmiljøet. Elevene kan for eksempel jobbe individuelt eller i grupper. Man kan blande grupper eller nivådele gruppene. Da kan man variere mellom å sitte på pulten og å sitte i samling.

Klassen vi har vært i denne perioden har et godt læringsmiljø og praksislæreren vår er opptatt av nettopp dette. Hun mener at et godt læringsmiljø bør ligge til grunne for å fremme læring og hun fortalte oss at hun starter arbeidet fra første dag hun møter elevene. Det å starte fra dag en er viktig.

En annen ting som kan være med på å skape et godt læringsmiljø er dekoren man velger å henge opp på veggene. Men læreren må være kritisk til hva som skal henges opp. Overfylte vegger blir uoversiktlige for elevene og gir ingen læring. Det kan virke forstyrrende og fjerne fokus fra det som er viktig.  Henger man opp ting som kan relateres til det klassen jobber med i de ulike fagene vil dette fange elevenes oppmerksomhet.

Hva mener dere lesere om problemstillingen? Fremmer eller hemmer overfylte vegger barns læring?

Hva er årsakene til at undervisningsopplegget ikke fungerte?

Nok en praksisuke er over og denne gangen bestemte vi oss for å se på årsakene til at et undervisningsopplegg ikke fungerte. For å svare på dette spørsmålet har jeg valgt å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg jeg selv var med på å planlegge og gjennomføre. I forkant av timen satt vi sammen og planla timen. Som gruppe var vi enig i hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle gjennomføre det.

Vi skulle ha en dobbel time med norsk hvor fokuset var skrivetrening. Målet vi hadde satt for timen var: Jeg kan skrive en fortelling. Vi delte timen i tre og jeg startet med å lese «Garmanns sommer» høyt for elevene, mens de satt i samling. Jeg forklarte de vanskeligste ordene underveis. Da jeg var ferdig med å lese hadde vi en kort samtale hvor vi reflektere over innholdet i boken. Elevene synes boken var morsom og viste dermed stor interesse og deltakelse.

Etter høytlesingen tok medstudenten min over stafettpinnen. Han gikk igjennom oppgaven og delte ut bøker. Elevene gikk til pultene sine og begynte å jobbe. Det tok litt tid før de kom i gang med arbeidet. Noen var usikre på hva de skulle gjøre mens andre slet med å finne på en fortelling som passet til oppgaven de hadde fått. Etter 20 minutter med arbeid tok den siste studenten over og han skulle avslutte timen i samling. Tanken var at vi skulle få fire fem stykker til å lese opp fortellingen sin. Problemet var at nesten ingen hadde rukket å bli ferdige og vi måtte derfor improvisere på den siste delen. Istedenfor å lese fikk de muligheten til å fortelle hva fortellingen skulle handle om.

Jeg synes vi hadde lagd et fint og variert undervisningsopplegg, men vi nådde dessverre ikke målet vi hadde satt for timen. Jeg tror den største grunnen til det var fordi opplegget var for stort i forhold til tiden vi hadde satt av. Vi burde snakket mer om hvordan man skriver en fortelling. Vi kunne for eksempel hatt en felles idemyldring i samling. Elevene har tidligere jobbet med å skrive tankekart så det kunne også vært et alternativ. En annen ting vi gjorde feil var å gi dem for liten tid til selve skrivingen. Mange kom sent i gang med arbeidet sitt og noe kom aldri i gang før vi avbrøt dem og gikk tilbake til samling.

Etter veiledningen med praksislærer bestemte jeg meg for å gjennomføre det samme opplegget på nytt bare over fire skoletimer istedenfor en.

 Det blir spennende å se om det vil fungere bedre?

Hva tenker du?

Hvordan kan undervisningen varieres ?

Første uka i praksis er over og vi har valgt å blogge om hvordan undervisningen kan varieres fordi vi synes det er et spennende, viktig og relevant tema.

Det finnes ulike måter å variere undervisningen på, man kan velge å variere i løpet av en time, en dag eller en uke. Hvis man velger å variere undervisningen i løpet av en time kan man f.eks. veksle mellom å jobbe i samling og på pulten, man kan la elevene arbeide individuelt, to og to eller i grupper. De kan jobbe med kopier eller i arbeidsboken sin.

Enn annen måte å variere undervisningen i en time kan være å ha stasjonsarbeid. Da får elevene jobbet med ulike oppgaver og de får flere type utfordringer i løpet av en time eller to. En annen ting som er positivt med stasjonsarbeid er at man kan nivådele gruppene, noe som igjen gjør det lettere å tilpasse undervisningen.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan undervisningen bør varieres eller hva som gir best læringsutbytte for elevene. Man er nødt til å prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best for deg og klassen din. Og det er ikke sikkert det samme opplegget fungerer på alle klasser.

Den dagen Guro var på besøk erfarte praksisgruppen vår at det kan lønne seg å variere undervisningen i løpet av en dag. Vi hadde planlagt timene våre individuelt og det endte da opp med at elevene ble sittende i samling mesteparten av dagen. Det gikk fint de tre første timene, men på slutten av dagen var det mange som hadde maur i rompa. Vi burde lagt opp til mer variert undervisning den dagen for å slippe uroen på slutten. Det er klart at det er kjedelig å sitte rett opp og ned en helg dag.

 Jeg tror personlig det er viktig å variere undervisningen både i løpet av en time og en dag.

Hva tenker dere om denne måten å gjennomføre undervisningen på?

Litteraturliste: 

- Bergkastet m/fl. 2009 Elevenes læringsmiljø –lærerens muligheter Universitetsforlaget.

Sakprosa

Idag fikk vi i oppgave å skissere en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5.klasse kunne bidratt til. Vi valgte å lage en bok om sminke til leppene.

Innholdsfortegnelsen ville sett slik ut:

1.       Historien bak sminke til leppene.

2.        Leppestift – Finnes bare i fast form.

a.       Farger

b.      Størrelser

c.       Utseende

3.      Lipgloss – Finnes både i fast og flytende form.

a.       Farger

b.      Størrelser

c.       Utseende

d.      Smaker

e.      Lukter

4.      Lepomade – Finnes både i fast og flytende form.

a.       Farger

b.      Størrelser

c.       utseende

d.      Smaker

e.      Lukter

5.      Oles forbrukertest – Guiden til de perfekte leppene.

a.       Stil og farger

b.      Til hverdag eller fest?

c.       Kvalitet og pris