Barne- og ungdomslitteratur

Barne- og ungdomslitteratur er et sentralt tema for oss dette semesteret. Vi har i løpet av året måttet lese en rekke bøker som både er realistiske- og fantastiske fortellinger. Realistiske fortellinger fremstiller verden som den virkelig er. Det skjer ikke noe overnaturlig og skildringene er ofte fra barns hverdag og oppvekst (Mjør m/fl., 2006:100). Lillebror og Knerten, Mormor og de åtte ungene og Parvana er alle eksempler på realistiske fortellinger. Innen for den realistiske boktypen finner man tre hovedgrupper. Den episodiske hverdagsfortellingen, den psykologiske barneromanen og den problemorienterte barnefortellingen. I den episodiske hverdagsfortellingen er det en eller flere personer som står i sentrum og hendelsene har tiden som et sammenbindende element (Mjør m/fl., 2006:101). I den psykologiske barneromanen finner man flere skildringer av den indre spenningen i forhold til den ytre.  I den problemorienterte barnefortellingen har forfatteren fokus på en side, et problem eller en handling i et barns liv. Fantastisk litteratur er den andre typen fortelling. Disse fortellingene er i strid med det sannsynlige og innholdet bryter med det som er normalt. Handlingen kan enten forgå i en annen verden eller så kan elementer fra den overnaturlige verdenen overføres til den realistiske.

Barnelitteraturen er ganske lik voksenlitteraturen, men det finnes noen særtrekk med tanke på at det er rettet mot barn. Redundans, adaptasjon og den doble stemmen er eksempler på disse særtrekkene. Redundans er et mye brukt begrep og med det menes at forfatteren tydeliggjør spesielle trekk i teksten. Det blir gitt mer informasjon enn det som er nødvendig. Gummi Tarzan er et godt eksempel på nettopp dette. Adaptasjon betyr tilpasning. Da tilpasser forfatteren tekstens form og innhold til leserens språk og verden (Mjør m/fl., 2006:28). Mange barnebøker er i dag skrevet på den måten at både barn og voksne kan finne det interessant å lese disse bøkene. Dette fenomenet kalles den doble stemmen og er en populær trend blant dagens forfattere. Ved å skrive på denne måten kan barn og voksne lese den samme fortellingen og oppfatte ulike ting. Kurt og Sommerengel er eksempler på bøker med all- alder- litteratur.

Kildeliste:

Mjør, I., Birkeland, T. og Risa, G (2006): Barnelitteratur: sjangrar og tekstypar. Cappelen Akademisk forlag